Helt fra jeg var liten har jeg undret meg over det å være menneske. Jeg har hatt behov for å utrykke meg og det jeg kjenner i kroppen har alltid vært mitt kompass. Men i kroppen har det vært mye uro. Plagsom uro. Det endret seg da jeg oppdaget mindfullness.
La meg fortelle litt om veien min.
På sirkusskolen, Circomedia, studerte jeg sjonglering. Jeg kastet baller og kjegler opp i lufta, tyngdekraften sørget for at de kom ned igjen, jeg tok de imot og kastet de opp igjen. Sjonglering er å spille på lag med tyngdekraften. Jeg oppdaget fort at tyngdekraften aldri lyver, så hvis ballen datt i bakken, var det alltid jeg som var ute av balanse. På Circomedia lærte jeg meg å justere meg etter naturlovene. Naturen lyver aldri.
Jeg er utdannet mimeskuespiller fra Teaterhøyskolen i Stockholm. I fire år studerte jeg alt vi uttrykker med kroppen uten å bruke ord. Jeg trente på å bruke kroppen som et instrument. Et instrument som uttrykker seg og som lytter til det som skjer rundt meg. Å lytte er å se med kroppen.
Jeg har spilt mye teater. Dukketeater, dukke på tv, på scenen, innendørs og utendørs, barneteater, radio, voksenteater etc. Å jobbe som skuespiller har lært meg å formidle.
Som sykehusklovnen «Joopi» har jeg møtt og lekt med mange sykehusbarn. Vi har lekt, tullet og ledd. Men viktigst av alt, vi har vært sammen. Sykehusbarna lærte meg hvor viktig tilstedeværelse er.
Da jeg lagde Radio Super sammen med barn i NRK, ville jeg at barna bare skulle være, uten at de følte at de måtte være noe spesielt. Da oppdaget jeg at det er jeg som setter ann tonen i rommet. Så for at barna skulle være ekte, måtte jeg være ærlig. Barna i Radio Super lærte meg at ingenting åpner seg uten at det er autentisk.
For ti år siden dukket Mindfullness opp i livet mitt. Jeg har bl.a. gjort flere Vippassana-retreater der vi sitter i opptil ti timer om dagen i ti dager. Jeg har truffet ulike lærere og gjort et ettårig fordypningskurs i visdomsaspektet ved mindfullness. Mindfullness knyttet trådene sammen for meg. Det ga meg bedre søvn, bedre stressmestring, mer ro og en større forståelse av meg selv. Det viste meg at det eneste som finnes er tilstedeværelse og at alt vi har er nå. Og det som skjer, skjer alltid her. Det viste meg at alt henger sammen. Ingenting kommer fra ingenting, alt kommer fra alt.
Det jeg jobber med i ulike former er møtet. Møtet med meg selv, møtet med andre mennesker og møte med naturen. Vi er sammen.