I dette foredraget deler jeg historier og erfaringer fra da jeg var programleder i Radio Super på NRK og arbeidet som sykehusklovn. I timevis har jeg sittet sammen med barn i studio og laget radio. Jobben min var å få barnet i andre enden av mikrofonen til å blomstre. Hvordan gjør jeg det?

​

En podkast fra Radio super kan høres her:

Gjennom mye prøving og feiling fant jeg ut at det var noen ting som helt klart var med på å skape et trygt rom der barnet våget å åpne seg. Og det jeg oppdaget var at det hadde mye med hvordan det opplevdes å være i andre enden av mitt blikk. For hvordan er det blikket vi retter mot hverandre og hva gjør det med den vi møter? Barna i Radio Super var gode lærere. De hjalp meg å få øye på ting jeg ikke var klar over.

​

Foredraget handler også om det jeg lærte som sykehusklovn. I flere år møtte jeg barn på sykehus. Som sykehusklovn er jobben å nå inn til det friske barnet. Inn til den han/hun er uavhengig av sykdom. Som sykehusklovner møter vi alt fra barn med små skader til barn vi vet snart skal dø.

 

Hva skal til for at et slikt møte blir godt?

Og hva gjør lek og latter med et slikt rom?

 

Foredraget handler om gleden ved å være en del av et ekte menneskemøte. Min erfaring er at når vi er sammen kan det oppstå noe som er større enn oss begge to. Og for meg som mimeskuespiller er inngangen kroppen. I min verden er å lytte å se med kroppen.

​

Den passer for alle som jobber med mennesker og som er nysgjerrige på det som skjer imellom oss.